Folkemøte med Else Kåss Furuseth (AVLYST)

Kjære alle

Kort innpå for å si noe litt langt. Denne høsten inviterte jeg til en forestilling med tittelen «Folkemøte - Det mest idiotiske forsøket på å redde verden fra ensomhet noensinne registrert.» Tittelen burde kanskje ha gitt et hint om hvor det bar, og jeg har nå valgt å utsette denne forestillingen på ubestemt tid. 

Hvorfor? Fordi jeg prøvde på noe jeg ikke fikk til. Jeg har rett og slett vært altfor naiv. Mitt mål er å sette mental helse på agendaen, og Ensomhetspartiet skulle være mitt bidrag til en gruppe mennesker som ikke har milliardærer i ryggen. I tillegg til å stå på stand som alle de andre partiene, ville jeg lage en morsom forestilling om hvordan det er å stå utenfor samfunnet i dag, hva ensomhet er og gjør med oss, og ikke minst hvordan vi som samfunn kan skape endring. Jo mer jeg jobbet med forestillingen, jo mer gledet jeg meg til å spille den. Vi la ut billetter for salg for de mange, og delte ut gratisbilletter til de få. Alt overskudd skulle gå til arbeid mot ensomhet og utenforskap via forskjellige foreninger. Overskuddet fra de fire første forestillingene skulle gå til Mental Helse Ungdom. 

Jeg klarte ikke å kommunisere dette på en god måte. Jeg undervurderte hvor problematisk det skulle bli at jeg beveger meg mellom forskjellige verdener. At jeg som kommer fra underholdningsbransjen, plutselig skulle ta plass i politikken. For meg ligger det i min natur å være to ting samtidig. Det høres kanskje litt flåsete ut, men jeg kjenner ingen annen måte: Jeg giftet meg med mannen jeg elsker i Oslo Spektrum, og jeg har laget humoristisk teater om å miste moren og broren min. For mange kan denne vekslingen mellom humor og alvor bli forvirrende og rotete, og det forstår jeg. 

Jeg skal være helt ærlig: Jeg har aldri følt meg så alene som etter at jeg startet Ensomhetspartiet. Jeg klager ikke! Men jeg har faktisk aldri fått så mye hat for noe jeg har gjort i offentligheten før - og jeg har både danset nakenvals foran slottet og shottet sæd på talkshow. Falsk, da. Sæden var falsk. Nakenvalsen var ekte.

Det har blitt sagt at at jeg personlig prøver å profittere på selvmord og ensomhet.

Jeg skjønner at jeg har provosert mange med å starte Ensomhetspartiet. Men noe av det fine med demokratiet er nettopp at det skal være rom for alle stemmer. Ja, jeg har helt sikkert gjort flere nybegynnerfeil, men samtidig drømmer jeg om at det skal bli mulig å forstå og anerkjenne noe av det Ensomhetspartiet og jeg prøver å få til: Å bekjempe utenforskap.

Sier jeg dette som politiker eller komiker? La meg være tydelig: Er det ETT ord jeg skulle ønske jeg kunne brukt de siste månedene, så er det: KØDDA!

Men dette er ikke kødd.

I fjor var det 535 menn og 192 kvinner som døde av selvmord, det høyeste tallet siden 1988. 727 mennesker. I media kan man finne det som en liten notis. Etter fem år med nullvisjon for selvmord. Jeg klarer ikke å forbigå det i stillhet.
 

Så hvorfor er jeg så opptatt av selvmordsforebygging? Hvorfor kan jeg ikke bare klappe igjen, og la politikerne være politikere? Jeg mener vi må se på hvordan samfunnet vårt er bygget opp. Og jeg mener endringen også må skje politisk. Utenforskap koster samfunnet millioner. Utenforskap koster liv. Likevel drukner tematikken i andre saker –  i denne valgkampen også.

Vi sitter på sidelinjen og ser at selvmordstallene forblir altfor høye, og at statistikken over hvordan svake grupper har det i Norge peker i feil retning. De fleste partiene har formuleringer som viser at de er opptatt av psykisk helse, og ja, noen tiltak blir iverksatt. Men tallene viser at det som gjøres er for puslete. Vi som samfunn får ikke dette til. Derfor mener jeg at det trengs et virkelig økonomisk løft. Friske millioner, mer faglig kunnskap –  og samarbeid.  Å starte Ensomhetspartiet er et genuint forsøk fra en politisk amatør på å sette dette på den politiske agendaen. 

Selvmord og utenforskap rammer oss alle. Derfor er det noe vi må kjempe mot sammen. Målet mitt er at de som blir valgt inn om få uker (det blir mest sannsynlig ikke meg som må finne frem blazeren) kanskje kan la seg inspirere av Ensomhetspartiet, og ta med seg noen av våre forslag inn i sin egen politikk.

Til sist vil jeg si TUSEN TAKK til alle dere som har bidratt til at Ensomhetspartiet ble stiftet, til alle som sender støttende meldinger, som møter opp på stands, og som har deltatt på arrangementene vi har hatt. Stor takk til alle som har kjøpt billetter til forestilling - dere vil selvfølgelig få pengene deres refundert. Og jeg kommer selvfølgelig til å donere penger til Mental Helse Ungdom, slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid. Gjør det du også! 

Og stem - det er det aller viktigste. 

Vil du slå av en prat? Du finner meg på stand foran Stortinget. Vi sees!  

<3 Else