Den 28. og 29. oktober arrangerer Norske Ølvenners landsforening juleølpremiere i Kulturkirken Jakob.
Norøl har fått avtale med alle norske bryggerier om å levere juleøl til festivalen før ølet er tilgjengelig i butikken og på polet. Derfor har festivalen fått navnet juleølpremiere; vi kunne faktisk vært så frekke å kalle det førpremiere.

På årets juleølpremiere kan du smake alle norske juleøl, fra alkoholfritt, butikkøl, til de sterkeste spesialbrygg av juleøl. Kort og godt: Her får du mulighet til å smake på samtlige norske juleøl, både fra tradisjonelle norske bryggerier og fra mikrobryggeriene. Det vil dessuten være importerte juleøl tilstede. Lørdag kveld vil årets beste juleøl kåres, hvor både publikum og en øljury vil få si sitt.

Kirkerommet vil skape en fantastisk sakral atmosfære, og bartendere i munkedrakter og gammeldagse tønnebarer vil gjøre sitt til at Juleølpremieren finner tilbake til røttene og juleølets opprinnelse.

For visste du at ordet jul faktisk kommer fra ”å drikka jol” noe våre forfedre gjorde til vinterblotet da de feiret solens komme med sterkt og godt øl – både til seg selv og til gudene. Mens vinteren var på sitt mørkeste og kaldeste ofret de øl til gudene for at de at lysets krefter skulle seire, så sola kunne vende tilbake. Denne tradisjonen ble i sin tid – tro det eller ei, et viktig redskap i arbeidet med å kristne Norge. Tradisjonen med ølbrygging ble rett og slett innført ved lov av Olav Tryggvason.

For over 1000 år siden var det påbudt ved lov å brygge sterkt og godt øl til jul. Allerede rundt år 900 finner vi dette nedfelt som lov i Gulatingsloven. Det fortelles at helgenen for bordets gleder, St.Martin av Tour, skal ha kommet til Olav Tryggvason i en drøm og påbudt ham å gi de gamle hedenske drikkeskikkene et kristent innhold. Slik gikk det til at man rundt år 1000 tok vintersolvervsfesten og gjorde den til en tradisjon hvor man brygget sterkt øl og skålte til ære for Krist og Maria. Teksten i Gulatingsloven ble tilpasset den nye troen mens betegnelsen jol (jul) ble beholdt, og ikke Kristmesse (Christmas) som det kalles i andre land.

Ølet skulle brygges av gårdens beste korn og det kunne krydres med einer og ulike urter. I en av lovparagrafene het det seg at man skulle bruke så mange kilo korn som husbonden og husfrua på gården veide til sammen. Jo sterkere ølet var, jo større ære gjorde du på Krist og Maria. Prestene hadde oppdraget med å kontrollere ølbryggingen på gårdene, for ølet skulle jo også vigsles til ære for Krist. Presten var ikke pålagt avhold, og var heller ikke pliktig til å signe mer enn 3 gårder om dagen, og på tredje gård hadde han rett til overnatting eller skyss, etter behov…

Strenge straffer rammet den som ikke fulgte påbudet om brygging juleølet. Den som ikke møtte til drikkelag ble ilagt bøter. Dersom du unnlot å følge påbudet om brygging av juleøl tre år på rad tok biskopen halve gården og kongen resten, mens du selv risikerte å bli sendt ut av landet. Når valget stod mellom landsforvisning og ølbrygging, var ikke beslutningen så vrien.

Med andre ord. Juleølet er det beste ølet man får, og det første stedet du får smake det i år er på NORØLs juleølpremiere!

Velkommen